"Løve og skjold"

En av de mer produktive knivmakerne som laga typiske meldalske staskniver har en del karakteristiske løsninger som gjør at han er lett tå kjenne igjen, sjøl om vi i dag ikke aner hvem han er.

Det spesielle

Knivene hans er altså typiske i den forstand at dekor, materialvalg og utførelse holder seg innafor rammene. Skaft av reinshorn, dekorert med "Meldalstriplett" i en slags flatskurd, og, (jamnt over), med to holker på skaftet.

Vi skal se på noen spesielle trekk ved denne varianten av den meldalske staskniven, og starter med det jeg har valgt å bruke som betegnelse på disse knivene: "Løve og skjold". Disse to elementene går igjen som sentrale motiver i medaljongene i dekoren på alle knivene hans, og skiller han ut blant meldalsknivmakerne:

Løva

"Meldalsløva" er brukt av flere av knivmakerne i området, blant anna av Ingebrigt Foss. Denne folkelige utgaven av riksvåpenets hovedelement er også mye brukt på andre gjenstandstyper i denne delen av Trøndelag, og sikkert også mange andre steder.
L&S-løva har noen gjenkjennelige trekk:

• Krona er, som den skal være, tredelt, men kan ligne mer på en bristende blomstrerknopp enn ei royal krone.
• Øksa har et rett, forholdsvis tynt skaft, også det som det skal være, men øksehodet er festa nok så lavt på skaftet.
• Framfotene er rette, og mangler i grunnen det ytterste leddet.
• Halen har en enkel s-form, og mangler én sving pluss "fanen" i forhold til den approberte riksløva. Den ender i en bladforma dusk, som altså peker feil veg.

(Noen av disse trekkene fins også hos andre Meldalsløver, men til sammen er de karakteristiske for vår mann).

Orienteringa av løva i forhold til resten av mønsteret varier en del. På de fleste knivene jeg har sett er løva mer eller mindre orientert i forhold til at kniven betraktes horisontalt, i to tilfeller er den orientert for betraktning av kniven i vertikal stilling. Løva er innsirkla av en skravert ring, som vanligvis er brutt der krone og fot tangerer sjølve medaljongringen.

I alle unntatt to tilfelle er løva på høgre side og skjoldet på venstre side av skaftet. I en høgrehendt slire er det altså løva som er eksponert, mens eventuelt eiermerke er skjult. (Kan vi tenke oss at unntaket er laga for brukere som var venstrehendt? Ikke umulig, men neppe. På den tida var det vel omtrent forbudt å være venstrehendt?)
I de to tilfellene at løva befinner seg på venstre side, holder den økseksaftet i en vinkel mot kroppen, mens den ellers holder skaftet parallelt med kroppen.
De to knivene dette gjelder har også holker av messing, til sammen antyder dette at disse knivene tilhører en bestemt periode i produksjonen.

Skjold

På den motsatte sida av skaftet er medaljongen utstyrt med et åttekanta skjold, som vel er tenkt å skulle gi plass for eierinitialer. Skjoldet er omgitt av et symmetrisk bladornament, som starter som en dobbel c-form under skjoldet, og ender i en diamantform på toppen.

Skafteformen

er i det store og hele innafor den trønderske typen rette skaft, men med en forholdsvis svak markering av den skarpe buklinja.
Ett unntak er en kniv hvor skaftenden skrår kraftig ned mot buklinja, skaftenden er her dekt av ei påklinka plate.

Holkene

Foruten de to knivene nevnt ovenfor, har alle knivene holker av nysølv.

Holkedekoren er lik på alle knivene: Doble serraterte linjer på hver ende av holken. Nærstudier av linjene kan tolkes til at det er brukt( minst) to forskjellige serrateringshjul til holkedekoren. Det kan se ut som om disse hjulene er doble, slik at de parallelle linjene er påført i én operasjon.

Holkene har utenpåliggende endeplater, noe som i alle fall antyder at disse knivene ikke er laga i Oppbygda.

Bladene

L&S-knivene kommer med forskjellige typer blader. Noen har trelags blad med trøndersk fasong, andre har helståls instrumentmaker/Eskilstuna-blad. Toppmutteren, som fester inn bladet, er på de fleste knivene en type "Meldalsmutter", men det er også sett fasettert instrumenmakermutter og vanlig kule.

Slirene

Er av de forskjelligste typer. De fleste knivene jeg har sett har hatt slirer som ikke trenger å ha hørt til kniven fra starten av.
Én av knivene, med "byblad", har også en standard norsk "byknivslire", en enkel lærslire med holker av tynt blikk.
En annen av knivene sitter i en slire som ser ut til å være laga av "Foss-kopisten" (som vil bli omtalt i et seinere oppslag).
En tredje, en av knivene med messingholker, har en temmelig trøndersk slire, med de samme serraterte dekorlinjene på holkene som vi finner på knivholkene. Denne sliren passer svært godt til kniven, og ser ut til å kunne være en original fra knivmakeren. Denne kniven har også et typisk Meldalsblad, enda et element som knytter knivtypen til vårt kjerneområde.

Hvem var knivmakeren?

Foreløpig har vi ingen spor som fører til denne knivmakerens identitet. Men knivtypen tyder vel på at han var meldaling? Jo, og tja. En del elementer som en må ta hensyn til når en skal vurdere disse knivenes opphav er følgende:

• Ingen slike kniver blei framvist under registreringsarbeidet i Meldal. (Det betyr jo ikke nødvendigvis at de ikke finnes der, men en indikator er det).
• Av de knivene jeg har sett har to hatt sikker adresse i Trøndelag: Den ene kommer fra en gard på Lundamo, den andre er kjøpt i en antikvitetsforretning i Trondheim.
• Alle de øvrige knivene har hatt sitt moderne liv pp Østlandet.
• Flere av knivene har ikke-trønderske blad og slirer.

Jeg ser for meg følgende mulige forklaring på dette:

• Knivmakeren har holdt til i Meldal, har laga noen få heile knivstell, men mest kniver. På et eller anna vis har han i Meldal kommet over en del byknivblad av forskjellig slag, som han har funnet bedre/billigere enn lokal produksjon. (Kanskje ikke helt sansynlig?)
• Knivmakeren har holdt til i Meldal, har laga noen heile kniver/knivstell, men også levert skaft med holker til en eller annen kjøpmann i turist/suvenir-traden, kanskje helst i Trondheim, men muligens også i Oslo.
• Knivmakeren utvandra fra Meldal til en av disse metropolene, og fortsatte sitt virke der.

Alle disse teoriene er sjølsagt like spekulative, og foreløpig helt uten støttende fakta, ut over observasjonene ovenfor.

Jon Eriksson Tømmerdal?

Vi har altså her en variant av Meldal-kniven som vi ikke kjenner opphavet til. På den andre sida ha vi en autorisert knivmaker som vi ikke kjenner produksjonen til. Det hadde jo vært temmelig greit om vi kunne kopla disse to sammen til en. men dessverre ser det dårlig ut for det prosjektet. Jon Eriksson Tømmerdal gikk ut av historia i 1888. Den eneste " løve og skjold"-kniven i mitt materiale med årstall er datert til 1896. Det er jo ikke umulig at kniven har fått skåret inn årstallet lenge etter at den er lagd, men det blir å trekke antakelsene for langt.

Vi har et (trulig) årstall innafor knivmakerenes aktive periode. Vi ser også at han laga kniver med messingholker, noe som kan være en indikasjon på at han starta produksjonen tidlig, mens nysølvet ennå var lite tilgjengelig. Dette kan være med på å forklare en forholdsvis stor produksjon.

Sånn står altså saken når det gjelder knivmakerens identitet: Lite fakta og noen få spekulasjoner.

Enda en "løve og skjold"-kniv?

Kniven nedafor kan ved første øykast se ut til å være en grei l&s-kniv, med de nødvendige karakteristika til å plassere den i denne produsjonen. Men nærmere ettersyn viser:

• Skaftformen er avvikende, og på et adskillig mindre elegant vis en kniven med avvikende form som er vist ovenfor.
• Skurden er generelt mer primitiv enn på de "ekte" l&s-knivene. Den mangler enkelte elementer, spesielt i rygg og bukdekoren.
• Løva er enda mer primitivt utforma, har ei anna holdning, og holder økseskaftet (som er forholsvis mye lengre) på en annen måte. Ringen som omslutter løva er heller ikke "skravert".
• Holkene har de rette dekorlinjene, men ser ut til å være trambulert og ikke serratert.

Denne kniven har også, som de messingholka knivene, løva på venstre side av skaftet.
Bladet er av trøndersk type, innfesta med en nok så primitivt tillaga 8-kanta mutter.
Sliren er av solid trøndersk type, og passer fint til kniven. Dekoren ser ut til å være trambulert på samme måte som på holkene, så det er all grunn til å tru at kniv og slire er laga av samme mann.

Men alt tyder altså på at denne mannen er en annen en han som laga de øvrige "løve og skjold"-knivene.